Dette har jeg gruet meg til... (The Foundation of Alberto)
Hjem Add Om meg Kontakt

0

Dette har jeg gruet meg til...

Dette har jeg utsatt i en måned nå, og det skyldes rett og slett at dette kapitlet i livet mitt er jeg kanskje ikke helt klar til å legge bak meg. Hjernen min håper enda på at jeg skal tilbake til den alt for rene kube 6 med 37 andre gutter som skal fortelle om alt det syke som har skjedd på langpermisjonen. Men jeg innser nå etter 30 dager med reetablering og sivile aktiviteter at eventyret er slutt og jeg må ta til takke med noen helt fantastiske minner og opplevelser. 

Heldigvis sitter jeg igjen med mer enn bare opplevelser og minner, det skal sies at diverse ferdigheter og syn på forskjellige ting er blitt kraftig endret i løpet av året. Å takk høyere makter for det, det trengtes. 

1. Renhold 

Jeg tror med all sikkerhet at alle som har vært i drilltroppen kan kjenne seg igjen når jeg sier at støv og dårlig vask utgår, selv i hjemmet. Jeg kan personlig si at jeg synes det var litt gøy å gi mamma om på støvvask over kjøleskapet. Renhold, personlig hygiene og fokus på bakterier er uten tvil blitt et mer sentralt fokusområde i hverdagen min. Noe som bidrar til at jeg holder meg frisk, fresh og alltid har det ryddig og rent rundt meg, og jeg elsker det. Takk for det drilltroppen.

2. Tidsbruk

"Ja, jeg kommer om 20 min", men møter opp 1 time senere enn planlagt. Dette var meg for ett år siden. Men dette var noe jeg måtte legge fra meg ganske så fort fra første dagen jeg kom inn i Forsvaret egentlig. Men fokuset på tidsbruk ble mer essensielt når jeg kom inn i min respektive tropp. Her hadde vi ikke mer tid av veie for å bli verdensledende i det vi drev med. Når sant skal sies så kunne vi starte en treningsøkt med å brette ullfrottéer, fordi de ikke var helt firkantet. Dette kunne ta opp til ett kvarter. Men detaljene skulle ikke forfalle selv om vi hadde dårlig tid. Dette har gjort at jeg kan gjøre dusj og tørk, styling og oppkledning på de 20 minuttene istedenfor 1 time og 20 min. Takk for det drilltroppen.









 

3. Samhold og samarbeid

Å bo under samme tak med 38 andre gutter i en hverdag som består av et konstant stressnivå på 100, er det ikke fastslått at alt skal gå på skinner. Men gjennom sterk disiplin, "kurs" i å gi riktige tilbakemeldinger og åpenhet ble ikke dette noe problem. Det er vel slik det skal være på et arbeidssted. Ingen er perfekte, men sammen skapte vi noe som var perfekt. Jeg er selv vant til å jobbe som enkeltindivid, så det var vanskelig å måtte ta stilling til alle andres mening, spesielt når det kom til fysiske aktiviteter i form av lagstafetter, der mitt rom/lag alltid gjorde det best vel og merke. Men følelsen av å jobbe sammen mot samme mål der alle er like motivert og gira har vist seg å være nøkkelen til suksess, og dette tror jeg kan komme godt med når jeg senere skal jobbe i en stor bedrift. Jeg har lært at sammen kan man lage en tropp, en familie, ett hjem. Takk for det drilltroppen.















DCIM\100GOPRO\GOPR9868. Processed with VSCO with kk1 preset





DCIM\101GOPRO\GOPR0555.






 

 

4. Presse grenser

"Vi er ikke slitne!" sier fenriken rolig og kontrollert når vi går inn i den siste timen av treningen en mandags kveld (19.00). Det alle tenker på er lukten av smeltet ost på favoritt pizzaen fra Pizza Palacio eller smaken av jordbærsyltetøy og brunost på en tørr brødskive i messa. Men den tid da, nå er det bare å grave dypt og gi jernet. Om det kanskje bare var de motiverende ordene til befalet som holdt oss gående i starten kan så være, men etterhvert som man begynte å kjenne sine egne grenser var det mye lettere å pushe seg forbi dem. Jeg kan nå sitte her og skrive at det kun er hodet det kommer an på. Så lenge hodet og kroppen samarbeider som det maskineriet det er, så kan vi klare det umulige. Jeg trodde før at jeg klarte å presse meg langt forbi mine egne grenser gjennom friidretten, men det viste seg å være feil. Så det lover godt for videre trening, både fysisk og mentalt. Takk for det drilltroppen. 









3. Gardekompani under The Royal Edinburgh Military Tattoo 2016.
//
3rd Guard Company during The Royal Edinburgh Military Tattoo 2016.
Fotograf: Julia Kalvik/Forsvaret
 

Så alt i alt har dette vært et helt hinsides år, med så mange lærerike opplevelser som har gjort meg til et bedre menneske på så mange måter. Nedturer har det kanskje vært, men jeg av alle er ganske så vant med dem. Fordi jeg vet at det alltid blir å gå bra. Kanskje til og med enda bedre. Mange har fortalt at drillgardister etter endt tjeneste må dra til psykolog, i en negativ forstand. Men dette er noe jeg virkelig kan forstå, fordi dette er en epoke som bare kan oppleves én gang i livet. Å opptre foran 8800 applauderende mennesker hver kveld i et tidsrom på en måned, er slettes ikke normalt. Det er ikke mange jobber som byr på en slik "superstar-feeling", uten å være en superstar. Jeg kommer iallfall til å legge det som en tradisjon å dra til Edinburgh kanskje ikke hvert år, men iallfall når garden er der. Om du som leser dette skulle ha interesse for drilltroppen og vurderer å søke. Bare søk. Denne sjansen har du bare en gang i livet. Alt annet kan du gjøre senere. Takk Forsvaret, takk HMKG, takk 640, takk drilltroppen.






  • Kommenter her
    Design og koding: Ina Anjuta