The Foundation of Alberto -
Hjem Add Om meg Kontakt

1

Wow, nå kan jeg endelig melde meg som drillgardist! Vel, det har jeg kunnet i en uke snart.

Vårt lueløp, eller NK's Velferds Aften som det så pent omtales her, var virkelig mye hardere enn jeg noen gang kunne forestilt meg. Det gikk kraftig ut på det fysiske, men kanskje enda mer på det psykiske og hvordan du mentalt skulle komme deg gjennom timene. Her ble vi testet hvordan vi fungerer som et lag og som enkelt individ. Den desidert værste følelsen var at du ikke hadde noen tidsoppfatning overhode. Noen ting kunne kjennes som én time, men var i virkeligheten 4 timer og noen ting som føltes som 8 timer var bare 2. Dermed måtte vi bare gå inn oss selv og ta en ting av gangen, steg for steg. Jeg kan ærlig innrømme at det var flere ganger jeg hadde lyst til å gi opp, men befalets harde ord fikk meg til å jobbe enda mer. Hele mestringstesten pågikk i 38 timer. Da kan du tenke deg til hvor godt det var å få beskjed 19.30 på lørdagskvelden at vi nå hadde fått plass i Drilltroppen 2016, og var drillgardister! For en følelse.

Med en slik trykklettelse var det mange av oss som lot tårene trille av glede. Mangelen på mat og drikke var også en faktor som gjorde at dette var et såkalt "helvete". Derfor var gleden stor når befalet entret rommet bærende med pizza og brus. Så glad har jeg aldri vært for å se en brun pappeske.

På bloggen til musikk og drill kan du lese mer om hvordan vi opplevde det.

Musikk hadde forøvrig sin første debut konsert forrige fredag som også gjorde dem til fullverdige gardister! Så nå kan vi kjenne på følelsen av å bli en familie. 3.Gardekompani er endelig samlet ❤

  • 1

    November ja. Juletid, kulde og snø er vel det vi har i vente. Tjenestedagene går stadig fortere og fortere, og fremdriften innad i troppen er positiv. Både når det kommer til trening og sosialt. Etter hver endt trening sitter vi stadig igjen med en mestringsfølelse, selv om vi enda strever etter perfeksjon.

    Denne uken mistet vi to flotte gutter. Vi mistet dem selvsagt ikke i strid, selv om det godt kunne vært mulig med tanke på omstendighetene omkring i verden, men de ble derimot sendt tilbake til Terningmoen. Det var et tap for troppen fordi det var to gutter som lagde liv og røre, og ikke minst latter. Med dette merker vi at vi enda ikke er helt trygge, og må kjempe enda hardere for å klare å sikre oss en plass i Drilltroppen 2016! Så nå kan det hende vi står ovenfor den siste finale uken, før troppen blir satt. Så her er det bare å gi jernet og håpe på det beste.

    Forresten så skriver jeg også innlegg på bloggen til musikk og drill, så sjekk ut den også! HER

  • 1

    Er helt sykt at det allerede er gått en måned siden jeg hadde innrykk på Terningmoen, og det har skjedd så mye frem til nå. Fra å være rekrutt ved Terningmoen til å bli med i aspiranttroppen ved Huseby leir i Oslo. Livet her består av ekstreme mengder SLO (sluttet orden), for de som vet hva det er. Kan skrive litt mer utfyllende om det senere. Men det er i og for seg svært krevende, men utrolig gøy når man får det til. Det at vi enda er aspiranter innebærer at vi enda er i opptak fase til å bli Drilltroppen 2016! Så det er enda en elimineringsrunde som skal skje og vi får ikke vite hvordan det blir før i midten av november. Så i tiden fremover vil det være full fokus på å jobbe med tekniske våpenhåndgrep og den militære holdningen min. Dette ser jeg frem til og tror det blir helt rått!  

    I tillegg så har jeg kommet meg ned til hovedstaden og "bor" endelig her! Så mulighetene er så mye større for å bedrive aktiviteter i helgene og i fritiden, og det er så utrolig herlig. Jeg er nå bare en togtur unna Stockholm f.eks, noe jeg kommer til å utnytte særdeles godt. Med tanke på at både store deler av familien min og kjæresten min bor der. Dermed er jo dette en drømme situasjon. I helgen skal jeg dra hjem og fôre meg opp og skaffe meg litt ekstra påfyll av søvn, og det skal bli deilig.