The Foundation of Alberto -
Hjem Add Om meg Kontakt

0

Her kan dere se dansen vår fra NM!

#crystalcrushcrew

 

  • 0

    Gjennom mine år som friidrettsutøver har det vært oppturer som har satt preg på den jeg er idag. Men med alle oppturer kommer det nedturer. Det er kanskje en klisjé, men livet er en berg-og dalbane i ekstremklasse. Suksess smaker alltid best hvis du har vært nede i lengre tid. Jeg vil ikke legge skjul på at jeg har vunnet en del gullmedaljer gjennom mine 5 år med friidrett, men helgens bronse føltes som alle gullmedaljene tilsammen. For ett år siden satt jeg og skrev ett lignende innlegg som dette og da hadde jeg troen på at alt kom til å gå rette veien med null skader og ett treningsopplegg som ville få meg til toppnivå. Det skjedde altså ikke. Jeg ble satt tilbake gang på gang, og det var ingenting som funket. Gjennom vinteren mistet jeg treneren min, og det var mange faktorer som gjorde at friidretten ikke var noe morsom lengre. Men jeg prøvde å holde motet oppe, men sannheten er at jeg vurderte sterkt å legge opp. 

    Men så, helt ut av det blå, dukket det opp en amerikaner. Denne mannen fra USA viste seg å være tidligere sprinter, og ikke bare det, han var også god i sin gullalder. Av ren tilfeldighet møttes vi på friidrettsbanen, og fra da av startet vi et samarbeid. På én måned pisket han meg i form og gjorde meg i stand til å starte der jeg så brått sluttet. Som magi har han fått meg til å fungere på friidrettsbanen igjen, og med en god dose "American Style" vil tiden fremover bli krevende, men også underholdene. Jeg vil derimot ikke ha for store forhåpninger, men vil heller ta til takke med det jeg opplever underveis. 



  • 4

    Gjennom de årene jeg har drevet med friidrett, har det etterhvert blitt en utrolig stor del av livet mitt. Både på godt og vondt. Denne vinteren har jeg fått opplevd den vonde siden. Jeg har slitt med skader, og når jeg har trodd de var borte har de kommet tilbake. Dette har selvfølgelig gjort store skader på motivasjonen og treningslysten. De siste månedene har jeg slitt utrolig med selvtilliten og ofte følt meg som tidenes taper. 

    Jeg hadde en fin progresjon helt fram til juli, da skaden begynte å komme litt tilbake! Men denne gangen nektet jeg å synes synd på meg selv, og la en liten knekk ødelegge så mye for meg. Så jeg bestemte meg for at jeg skulle gjøre det bra på UM, uansett hvor mye jeg måtte arbeide for det. Jeg hadde egentrening hver dag sammen med en av bestevennene mine. Jeg vil gjerne takke Charlotte, Mathillde og Pernille for å stille opp for meg og trene, det har gjort utrolig mye for motivasjonen min. 

    Jeg husker enda den siste timen min hos naprapaten. Jeg kan fortsatt høre klangen i rommet når hun sa: "Ja, jeg må vel si deg friskemeldt nå, da er det bare å begynne å sprinte igjen!". Og med ett var motivasjonen på topp igjen! 

    Litt etter litt begynte jeg å trene for fult igjen. Etterhvert kom det noen konkurranser jeg faktisk kunne være med på! Det føltes utrolig godt å endelig konkurrere igjen! Og sakte, men sikkert så nærmet UM seg. 

    Og denne helgen skulle det hele avgjøres. Hadde jeg trent nok? 

    Torsdags natt fikk jeg ikke sove. Bare tanken på at jeg skulle løpe en 400m neste dag gjorde at alle organene i kroppen knøt seg. 

    Under oppvarmingen hadde jeg mistet all nervøsitet og var ekstremt gira. 

    Dessverre endte løpet med et fall etter 250 meter. Det var utrolig trist for min del, fordi jeg hadde nok klart å få en palleplass der. Så det var veldig kjipt. Men så klarte jeg å hoppe meg til en bronse i høyde, var ikke helt fornøyd med høyden da. Men jeg var nok ikke helt fokusert heller. 

    På lørdag var det forsøk på 200m, og jeg klarte å sikkre meg en finaleplass. Jeg klarte også å sikkre meg ny pers, 22.03! Jeg synes det var litt dumt at jeg var så nær å komme under 22, men jeg satset på at jeg kanskje skulle klare det i finalen. Så etter en god middag var det bare å ta seg et isbad og komme seg i seng og gjøre seg klar til finalen. 

    Merkelig nok så våknet jeg søndagsmorgen uten antydning til nervøsitet. Jeg hadde jobbet så godt jeg kunne, og hvis det ikke var godt nok så var det ikke det. 

    Når jeg gikk ned i blokken klarte jeg bare å tenke på arbeidsoppgavene mine, det var alt som gjaldt nå! Når skuddet gikk fant jeg frem mitt indre beist, og kjempet meg til en gull medalje og ny pers som endelig var under 22! 

    Vinnertiden var 21.96.

    Foto: Erik Lund



    Foto: Erik Lund

    Jeg vant kanskje ikke noe verdensmesterskap, men jeg gikk over en barriere i livet mitt. Så ja, jeg begynte å gråte.


    Den tiden som ikke ble brukt til å konkurrere, ble selvfølgelig brukt til å være sosial! Er alltid så godt å være med friidretts folk, jeg vet jeg skriver det hver gang, men jeg kan ikke få sagt det nok. Vi stilte ikke med så mange fra klubben iår, dessverre, men vi fikk en kjempe koselig helg fremdeles.













    Takk for en sesong med opp og nedturer! Nå begynner hardkjøret mot en ny sesong, etter en litt lang pause selvfølgelig! 

    Takk for meg! 

  • 1

    Heisann alle gode mennesker! Nå er jeg i ett sprudlende humør! Jeg har akkurat ankommet hotellet i Lillehammer. Jeg elsker dette hotellet, alt med det er så gammeldags. Føler at jeg har kommet til en helt annen tidsepoke. 

    I helgen er det UM, Norges ungdomsmesterskap, som står for tur. Det blir veldig godt å møte friidrettsfolkene igjen, men jeg kjenner også at det skal bli veldig godt å bli ferdig med denne sesongen. 

    Helgen består bare av 3 øvelser, dessverre. Men det skal både løpes og hoppes. 400m, 200m og høyde er det som skal utføres. 

    Jeg tror dette er mitt første UM med så få fra klubben med. Vi stiller faktisk kun med 4 personer. Det er litt trist, det er så mange som er plaget med skader og slikt. Men vi skal ikke la det legge en demper for helgen. Vi kommer nok til å få det kjempe gøy uansett! 

    Nå er jeg nødt til å løpe og få i meg litt mat. Har vært en veldig lang dag.






    Skal oppdatere imorgen!

  • 2

    Nå sitter jeg nede i grotten min og hører på avslappene kinesisk musikk, mens jeg drikker en kald smoothie. Helgen har vært nøyaktig som jeg hadde forventet, iallfall i forhold til været. 

    Det har seg sånn at hver gang det arrangeres SpareBank 1 Lekene, så er det veldig dårlig vær på lørdag og kjempe fint vær på søndag. Det var ingen overraskelse at det skulle bli sånn i år også. Men humøret ble holdt på topp likevel. 

    Jeg klarte å hoppe meg til gull i høyde og lenge, og klarte å løpe meg til gull både på 200m og 400m! Så jeg må vel egentlig si meg fornøyd med helgen. Ble dessverre ingen nye personlige rekorder i løpsøvelsene, men jeg klarte å få ny rekord i høyde. Den er nå 1.90. Det ble jeg ganske fornøyd med. 

    Klarte også å sikre meg bestemannsprisen både på korte løp og hopp for gutter. Det synes jeg var ganske staselig. 

     

    -Seieren på 200m

    Det er faktisk helt syk hvor mye sand man finner overalt etter man har hoppet lengde.

    -Seieren på 400m.

    -Overrekkelsen av bestemannsprisen.



    -Idrettsglede!

    Var veldig godt å se folkene fra klubben igjen etter en veldig lang sommerferie. 

    Nå er det bare å komme seg til de vanlige rutinene nå som ferien er over. Men jeg kjenner at det skal bli godt å gå tilbake til vanlige hverdager. 

    Men nå skal jeg dra å spise middag med jentene fra dansingen. Håper dere har hatt en fin helg.

    Lykke til med ny skolestart! 

  • 1


    SpareBank 1 Nord-Norge og Bodø friidretts klubb ønsker hjertelig velkommen til det årlige SpareBank 1 Lekene!

    Endelig skal jeg konkurrere på hjemmebane, og det gleder jeg meg veldig til. I den anledning så hadde det vært utrolig gøy om det hadde kommet litt publikum. 

    Denne helgen skal jeg kun konkurrere i 4 øvelser. (Høyde, lengde, 200m og 400m.)

    ♦ Høyde begynner klokken 10.30 på lørdag

    ♦ 400m går av stabelen klokken 15.20 på lørdagen

    ♦ Lengde begynner klokken 10.30 på søndag

    ♦ Mens startskuddet på 200m går 13.20 på søndag

     

    Så hvis du befinner deg i området, så kom å se på flotte ungdom konkurrere. 




     

  • 2

    Å ha et hotellrom helt for seg selv, kan man vel trygt si er noe helt for seg selv. Er så utrolig godt å så god plass til bare meg selv. 

    I skrivende stund ligger jeg bare å slapper av, og det føles veldig bra. Denne helgen har jeg vært på noe som så fint heter Barentskampen. I år ble det arrangert i den svenske byen Skellefteå. Der de beste fra Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland konkurrerer mot hverandre. 

    Veldig alvorlig ungdom. 

    Barentskampen er en veldig tøff konkurranse med tanke på at det er fra 15år og oppover. Så man kan fint måtte konkurrere mot noen som er opp til 7 år eldre enn seg selv. 



    Denne helgen var det ikke så mye jeg hadde mulighet til å delta i, med tanke på at jeg kjente en liten ulumskhet i låret sist helg. Så jeg var for det meste bare tilskuer. Men det var nesten like gøy å bare se på denne gangen, siden Norge gjorde det så bra! Spesielt i løpsøvelsene! Utrolig rått! 

    Helt fantastisk å se Yngvild smile som dette etter siste etappen på en kjempende 4x400m. 



    Er veldig spennende å løpe 4x400m stafett fordi da kan alt skje! Og når man vinner føles det usedvanlig godt at man har klart det som et lag.





    Vi vant alle stafettene både på herre og dame siden. Det var veldig morro! 

    Helgens Supermann må uten tvil være Jostein Kvikstad. Ikke bare var han en strålende motivator, men han var desidert den personen med flest øvelser. 

    Hvis jeg husker riktig så var han med på 110mh, 100m stafett, 400m, 400mh, 400m stafett, kule, diskos, spyd og lengde. Og han kjempet seg til medalje i 6 av dem. 4 gull og 2 sølv.

    Helgens fighter!









    Finfin helg med strålende mennesker! 

    Nå ser jeg frem til en rolig, men treningsfylt uke fremover hjemme i Bodø.